Autisme
Autisme er en omfattende funksjonshemming som særlig påvirker kommunikasjon og evnen til sosialt samspill. Funksjonshemmingen framtrer som regel før barnet er tre år. Autisme er betegnelsen på et syndrom, dvs. summen av en rekke symptomer som opptrer samtidig.
Diagnoser innen autismespekteret omfatter diagnoser som autisme (infantil autisme), Asperger syndrom (egen brosjyre), atypiske former for autisme og psykisk utviklingshemming med autistiske trekk. Mennesker med autisme kan i tillegg også ha andre funksjonshemminger og sykdommer.
Forekomst og årsak
Forskningen viser at forekomsten av mennesker med diagnose innen autismespekteret er ca. 3 - 5 pr. 1000 innbyggere og er hyppigst hos gutter.
En organisk hjerneskade regnes som grunnleggende, men årsakene er fortsatt usikre. Det forskes mye på området, og man vil i framtida trolig finne flere årsaker til autisme.
Det er enighet blant forskere om at psykososiale faktorer eller spesielle opplevelser i barndommen ikke forårsaker autisme.
Symptomer og kjennetegn
Symptomene kan være tilstede allerede ved fødselen av, men kan også oppdages senere.
Sosiale ferdigheter
Kommunikasjon
Atferd
Tiltak
Fagfolk og hjelpeinstanser har ofte liten kjennskap til gruppen.
Tidlig diagnose er vesentlig for igangsetting av tiltak. Det er behov for helhetlige, individuelt tilrettelagte tilbud.
Totaltilbudet må omfatte opplæring, gode boforhold, meningsfylt arbeid og aktiv fritid. Langtidsplanlegging og individuell tilrettelegging tilpasset forskjellige livsfaser er svært avgjørende for den enkeltes livskvalitet (habiliteringsplan).
Opplæringen er særlig viktig og må være systematisk og strukturert. Jo tidligere barna lærer å kommunisere, jo bedre er prognosen.
Tilegnelsen av bare noen få ord, tegn eller gester vil ofte forbedre livssituasjonen.
Kommunene har basisansvaret for totaltilbudet til mennesker med autisme.
Helseforetakene har ansvar for spesialisttjenester.
De fleste har et sterkt begrenset atferdsrepertoar preget av gjentakelser og "ritualer".